Jeg har bare en romantisk sjel
Romantiserer livet, kjærlighet...
Ekte verden;... derimot vet jeg, er ikke så fint egentlig
Ting er kleint, skittent, slemt, stygt og fryktelig vanskelig
Jeg fortsatt prøver å forstå hvordan alt det fungerer
Dette fører også til at mange folk kjenner meg feil
Fordi jeg ikke er redd for å ta risk og gjøre feil
Jeg lærer fra feilene mine og så går videre
Samfunnet kommer alltid til å synes at jeg er rar
At jeg ikke passer helt inn og gjør merkelige ting
At jeg har en rar romantisk sjel og skriver faktisk dikt
At jeg tror jeg er bedre enn andre folk og at jeg får bedre karakterer enn dem
Egentlig har jeg bare vanlige karakterer
Egentlig synes jeg at jeg er verre en alle sammen
Egentlig er jeg bare ei jente som kommer fra Tyrkia
En liten dråpe i et svært hav
Egentlig; så vet jeg ikke helt hvem jeg er fordi
Jeg er ikke nordmenn, men jeg kan ikke kalle meg tyrkisk heller
Jeg er ikke en fysiker, men jeg kan ikke kalle meg uinteressert heller
Jeg er ikke redd, men jeg kan ikke si at jeg ikke frykter for det ukjente
Jeg er ikke rar, men jeg kan ikke bevise det til "de andre"
Jeg er muslim, men jeg drikker og liker både jenter og gutter
Jeg er glad i realfag, men kan ikke klare meg uten kunst
Jeg er en person, men jeg vet ikke hvordan jeg burde bli?
...
Tusenvis av spørsmål inn i hodet mitt og
Jeg skal flytte 584 km unna stedet jeg kaller hvertfall "hjem" nå!
Er ikke dette her galskap; å flytte så langt unna hvem du er
for å finne deg selv?
Nei..,
Det er egentlig helt genialt.
En blank ark for å skrive
historien din Meia.
Det du levde inntil nå var en del av din families historie
Men når du flytter, skal du skrive din egen historie
Det høres kanskje skummelt ut å ha fullstendig ansvar for deg selv
Likevel, vet jeg at du gjør dette allerede og mer enn det
Du er mer enn klar for dette..., livet!
Livet kommer til å slå deg i hodet og lære deg å være et menneske.
Dermed, skal livet lære deg hvordan du ikke burde være også,
For eksempel, å gjemme din egen skatt i ditt hode, fordi den er mer verdifull enn det du tror
Livet kommer til å hjelpe deg, jeg er sikker på det
Det eneste du må gjøre er å ikke glemme hvor du kommer fra
Du kommer ikke fra tyrkia, nei, og du kommer ikke fra norge
Altså, hvordan skal man ikke glemme noe man ikke vet?
Du vet jo det, du kjenner jo deg! Du er bare deg selv, en oljedråpe i havet
Du kommer fra deg selv, og det er derfor du er unik
Du er kanskje litt rar, og andre synes at noe er galt med deg
Men det er bare på grunn av at de ikke ser hva som skjer inn i DEG
De ser jo ikke at du har en dyp savn for en bestevenn du hadde
og at det er derfor du rulleskøyter rundt byen hver vår og hver sommer
De vet jo ikke hvorfor du går og ser på elva ved skola ofte etter timene
at du hadde blitt forlatt der av din kjæreste du virkelig elsket
De vet jo ikke hvorfor du ofte leser, for
ofte ekte mennesker ser på deg rart når du sier en hel setning.
De vet jo ikke hvorfor du sier unnskyld hele tiden
du har jo ikke lov til å gjøre noe feil imot dem, du føler deg dømt
Likevel gjør du feil, og siden du er ikke redd for feilene, sier du unnskyld
De vet jo ikke hvorfor du føler deg lei deg og nostalgisk
at du savner fortiden så veldig dypt og føler deg forrådt
De vet jo ikke hvorfor du begynner å gråte etter en dramatisk film
for du nesten døde akkurat 6 år siden mens du flyktet
du har blitt traumatisert uten å merke det selv, men du kommer over det også
Det du mest trenger nå er en hel blank side
Da kan du skrive din historie...
